Ingenting er like umotiverende som å komme inn i klasse rommet og få høre: ”Katrine SKAL sitte i midten på nest bakerste rad, og ved sidna hun SKAL Per sitte”. Har vi ingen meninger i saken? Hva skjedde med fri vilje? Så klart tar læreren og sier at hvis man ikke liker plassene sine kan man si det til kontakt læreren sin, eller at plassene har de tenkt til å endre uansett om et par uker. Så tar lærene å begynner å prate at det er for å få arbeids ro og at de vill variere gruppene, men er dette ikke bare for å gjøre det enklere for dem? Hva med elevene? Hvordan påvirker det elevens evne til å arbeide i klassen? Hvis man tar f21 som eksempel på første skole dag som ny skole, ser man at selv om folk ikke kjenner hverandre så finner man fort sin vennegjeng blant de man møter. Selv om det er tilfeldig hvor man setter første dag setter man seg bare med folk som man føler seg komfortable med. På den måten lager man seg et nett av kunnskap mellom de du sitter med. Da velger elevene hvem de skal sitte med og et nytt sosialt nettverk oppstår. Dette funker ikke med tilfeldig plassering. når man setter seg ned i et klasse rom, sitter man med den vennegjengen man har laget. Denne vennegjengen vil da hjelpe hverandre med ting de andre ikke forstår. De vil bli mer muntlig og arbeide på samme tempo for et økt forståelse av tema. Hvorfor? Fordi de går fremover i oppgaven på samme måte og forstår hverandre bedre som hjelper dem med å få ting gjort, enten i timen eller etter skolen. Så elever velger plasser av egnene valg for å arbeide mest mulig. Men det er ikke det lærere fokusere på. De vil bare ha arbeids ro de. De ignorere elevens krav på å ha en komfortabel sosial samtale med venner man vil bli bedre kjent.
Det er veldig fint at du stiller så mange spørsmål i teksten. Dette er et effektfullt virkemiddel når en skal prøve å overbevise leseren.
SvarSlett