Avskjedsbrev

Adjø

Min Språkprofil

Språket mitt var uforståelig da jeg var liten. Jeg klarte verken å si G, L, S og R. Men jeg hadde heller ikke bruk for språket mitt så mye, fordi jeg var veldig vill og brukte tiden min til å løpe rundt i skogen. Foreldrene mine hadde alltid store vanskeligheter i å forstå hva jeg ville hver gang jeg ble gretten men søsknene mine kunne alltid forstå meg. Vennene jeg fikk hadde ADHD som fikk meg til å snakke enda raskere og ble mer uforståelig. På grunn av dette hadde jeg timer i barnehagen for å forbedre meg i lyder.

            Da jeg flyttet til Pakistan stoppet jeg nesten å snakke fordi ingen kunne norsk. Denne opplevelsen fikk meg til å snakke saktere med familien min. Men norsken forandret seg til å bli mer engelsk på grunn av skole tiden min ble brukt til å lære det engelske alfabete og lydene deres. Å gå på engelsk skole preget språket til meg og mine søsken til den grad at når vi snakket sammen ble alle beskrivelser, navn på konkrete objekter, ordtak og lyder ble engelske. Dette endret seg ikke med norsk timene jeg hadde i sveits med andre norske fordi alle mente at navn på ting og beskrivelser er mye bedre på engelsk.

Reklameanalyse av "Giga Pudding"

Førsteinnntrykket:

-      For barn

-      Glad

-      Veldig enkel

Vekker den interessen vår?: Ja, den fanget interessen vår med veldig mye bevegelse, farger og glad musikk.

Kommunikasjonssammenhengen: Det er en japansk reklame som handler om en veldig glad, god og skinnende pudding som visst nok også skal smake veldig veldig godt ifølge reklamen. Reklamen er helt klart laget mest for barn, men viser igjennom videoen at voksne også kommer til å like den. Den viser også at den er høydepunktet på fester, møter osv.

Beskrivelse: En glad pudding, som beveger seg masse, smiler og er glad mens den gjør andre glade. Alle i reklamen som spiser den blir veldig glade, samarbeidsvillige og avhengige av den. Det brukes mye komplimenterende farger i reklamen, og alle fargene er veldig sterke. Den viser kontraster mellom slitne folk før de har spist puddingen, og hvor energiske de blir etterpå. Puddingen skal visst også være så god at den til og med spiser en del av seg selv i reklamen.

Tolkning: Det første som treffer øynene er masse små søte tegneserie-puddinger som blir til en kjempestor pudding. Musikken på starten er veldig glad og energisk med masse gjentakelse for å fakke oppmerksomheten din. Den bruker også veldig sterke farger for å mest sannsynligvis passe til stemningen og musikken i hele reklamen. Noen ganger får man se et klipp hvor man ser den ordentlige puddingen ”danse” eller bevege seg frem og tilbake på en skål med hvit bakgrunn som tydelig hever frem puddingen. Dette er mest sannsynligvis for å få puddingen til å virke enda mer delikat og myk, altså friste deg enda mer.

Budskap: Budskapet i reklamen er at hvis du spiser giga pudding så blir du og alle rundt deg kjempe glade, og alt du gjør går bra.

Vurdering: Vi synes at reklamen er veldig effektiv, siden den får oss til å bare ville se den om og om igjen (og ikke minst spise puddingen).

forfatter besøk

sist fredag hadde vi en forfatter som kom og skulle snakke om segselv, hvor han kom fra, og veien han tokk for å bli forfatter. besøket var det man kaller på engelsk "Random", direkte oversettet "tilfeldig", men i denne sammenheng betyr ordet mer i rettning "forvirende". Jeg sier dette fordi besøket ga lite faglig kunnskap men mer kunnskap i erfaringen i det å skrive en bok og hvordan man skal gå videre  en historie når man skriver en novelle. Men i kontrast i dette vil jeg si at jeg blant mange lærte flere ting på grunn av hans humør fykte time, dette gorde at timen ble gøy og alle lærte mer. siden jeg skriver dette nå har jeg glømt det meste som ble sagt i den timen, så dette er alt jeg kan si om besøket.

Leser innlegg

Ingenting er like umotiverende som å komme inn i klasse rommet og få høre: ”Katrine SKAL sitte i midten på nest bakerste rad, og ved sidna hun SKAL Per sitte”. Har vi ingen meninger i saken? Hva skjedde med fri vilje? Så klart tar læreren og sier at hvis man ikke liker plassene sine kan man si det til kontakt læreren sin, eller at plassene har de tenkt til å endre uansett om et par uker. Så tar lærene å begynner å prate at det er for å få arbeids ro og at de vill variere gruppene, men er dette ikke bare for å gjøre det enklere for dem? Hva med elevene? Hvordan påvirker det elevens evne til å arbeide  i klassen? Hvis man tar f21 som eksempel på første skole dag som ny skole, ser man at selv om folk ikke kjenner hverandre så finner man fort sin vennegjeng blant de man møter. Selv om det er tilfeldig hvor man setter første dag setter man seg bare med folk som man føler seg komfortable med. På den måten lager man seg et nett av kunnskap mellom de du sitter med. Da velger elevene hvem de skal sitte med og et nytt sosialt nettverk oppstår. Dette funker ikke med tilfeldig plassering. når man setter seg ned i et klasse rom, sitter man med den vennegjengen man har laget. Denne vennegjengen vil da hjelpe hverandre  med ting de andre ikke forstår. De vil bli mer muntlig og arbeide på samme tempo for et økt forståelse av tema. Hvorfor? Fordi de går fremover i oppgaven på samme måte og forstår hverandre bedre som hjelper dem med å få ting gjort, enten i timen eller etter skolen. Så elever velger plasser av egnene valg for å arbeide mest mulig. Men det er ikke det lærere fokusere på. De vil bare ha arbeids ro de. De ignorere elevens krav på å ha en komfortabel sosial samtale med venner man vil bli bedre kjent.

YaHa!

Kjære Lesere, yo! Dette er DEN norsk bloggen av alle norsk blogger. Her kommer det bare ting som er relevant till norsk faget.