Min Språkprofil

Språket mitt var uforståelig da jeg var liten. Jeg klarte verken å si G, L, S og R. Men jeg hadde heller ikke bruk for språket mitt så mye, fordi jeg var veldig vill og brukte tiden min til å løpe rundt i skogen. Foreldrene mine hadde alltid store vanskeligheter i å forstå hva jeg ville hver gang jeg ble gretten men søsknene mine kunne alltid forstå meg. Vennene jeg fikk hadde ADHD som fikk meg til å snakke enda raskere og ble mer uforståelig. På grunn av dette hadde jeg timer i barnehagen for å forbedre meg i lyder.

            Da jeg flyttet til Pakistan stoppet jeg nesten å snakke fordi ingen kunne norsk. Denne opplevelsen fikk meg til å snakke saktere med familien min. Men norsken forandret seg til å bli mer engelsk på grunn av skole tiden min ble brukt til å lære det engelske alfabete og lydene deres. Å gå på engelsk skole preget språket til meg og mine søsken til den grad at når vi snakket sammen ble alle beskrivelser, navn på konkrete objekter, ordtak og lyder ble engelske. Dette endret seg ikke med norsk timene jeg hadde i sveits med andre norske fordi alle mente at navn på ting og beskrivelser er mye bedre på engelsk.